Vår stolte historie!
“Bergens Turnforening - for å styrke befolkningens fysikk og utholdenhet, slik at de blir bedre rustet til å forsvare landet mot ulike trusler utenfra”
Stiftelsesdatoen til Bergens Turnforening er offisielt 5. mars 1882. Men den første «Bergens Turnforening» ble stiftet den 18. mars 1860 og nedlagt allerede i 1864. Dette blir ansett som foreningens tidlige historie. De holdt treningene sine i Eksersershuset på Engen, og hadde sin første offentlige turnoppvisning i Katedralskolen. Man antar at en av årsakene til at foreningen la ned sin virksomhet så tidlig var at en av foreningens stiftere, Wilhelm Munthe, forlot byen. Men det kan tenkes at også framveksten av skytterforeningen i byen, Bergen Vaabenøvelsesforening (senere Bergens skytterlag)
Organiseringen av idrettsforeninger i Norge startet omkring midten av 1800-tallet. På denne tiden hadde organisasjonslivet i Norge sterk framvekst. Dette gjaldt både avholdsbevegelsen, arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen. Blant idrettsforeningene var Christiania Turnforening først ute i 1855. Siden fulgte de andre større byene etter. Formålet i starten var nasjonalpatriotisk. Man ville styrke befolkningens fysikk og utholdenhet, slik at de ble bedre rustet til å forsvare landet mot ulike trusler utenfra. Turnoppvisninger ble dessuten betraktet som god underholdning, og samlet store mengder skuelystne. Men noen folkebevegelse ble det ikke før noe senere.
I 1882 tok Johan Martens jr. og Halfdan Eenberg initiativet til en reetablering. Formålet skulle ifølge lovene være «ved legemsøvelser at udvikle og styrke legemet, samt vække sandsen for mandlige idretter». Videre kunne «enhver uberygtet person» over 14 år opptas som medlem. Johan Martens jr. satt som formann fra stiftelsen og fram til 1887, da Chr. Campbell Andersen tok over. Det ble etablert et forturnerskap som skulle ivareta den faglige kvaliteten og sikre opplæring innen turn, men beslutningsmyndigheten forble hos styret.
I 1890 tok Bergens Turnforening og Christian Campbell Andersen initiativ til å stifte et landsomfattende turnforbund, «Det norske turn- og Gymnastikkforbund», og fra 1899–1911 hadde forbundet sete i Bergen.
Den første kvinnelige formannen i Bergens Turnforening, Inger Iversen, satt i vervet ved 100-årsjubileet i 1982.
Turnsporten
I starten var turn en typisk lagsport. Turningen foregikk lenge etter et svensk system oppfunnet av Per Henrik Ling, og bestod av ytterst strenge gymnastiske øvelser. Etter hvert fikk foreningen sans for det tyske systemet, som tok i bruk apparater som ringer og trapes. Disse øvelsene trakk mer publikum, men var lenge forbudt i konkurransesammenheng. Oscar Lunde og Johan Martens jr. gikk sammen om å forene de to systemene. Dette resulterte i det såkalte norske systemet, som kom til å spille en stor rolle for utviklingen av turn i landet.
Man kunne ofte se lagturn ved både innendørs og utendørs arrangementer, også i Bergen. Men ut over 1920-tallet ble enkeltmannsturn mer populært. I turnsporten generelt kom fokus kom nå mer på den enkeltes prestasjoner, og den nasjonalpatriotiske faktoren ble svekket.
Etter Oscar Lunde kom kaptein Erling Wehn inn som trener i 1910. Fra 1931 ble han erstattet av Gottfred Glambek, som ikke hadde militær bakgrunn som de to foregående. Damene ble ledet av Inga Henrichsen og Ågot Kuhnle, og i 1921 kom Elisabeth Beyer inn som trener.
Etter andre verdenskrig ble byens muligheter til å drive eliteturn svekket. I tillegg kom andre publikumsvennlige idretter til å ta en del av oppmerksomheten. Bergensturnerne kom ikke skikkelig på banen igjen før på sekstitallet.
Turnerhytten
Johan N. L. Blytt og kamertene hans i foreningen bygget sin første hytte, «Valhall» på Ulriken i 1890-årene, men den ble fort for liten. Den første Turnerhytten foreningen bygget lå ved Vassdalsvannet på byfjellet i Bergen, og ble innviet den 28. februar 1908, etter to år med byggeaktiviteter. Den ble et populært fritidsmål for både medlemmene og andre besøkende. Dette skulle være et senter for skisporten i foreningen. Nyheten om at Fana kommune hadde vedtatt å bygge ut Sædalsvassdraget til drikkevannsformål i 1938, og at hytten dermed ville bli ekspropriert, ble mottatt med stor forbitrelse. Spesielt fordi hytten for en stor del var bygget på dugnad. Fram mot nedrivingen i 1955 ble hytten lite brukt, og sto til forfalls. I dag finnes kun ruinene igjen.
Krigsutbruddet i 1940 gjorde at planene om ny hytte ble forsinket. Men allerede i 1945 var arbeidet med ny hytte tegnet av arkitekt Aage Blich, i gang. Den var for det meste bygget ved hjelp av dugnad. Høsten 1950 sto den klar, og ble et samlingspunkt for foreningen i mange år. I 1978–1980 ble det nødvendig å overlate driftsansvaret til Bergen Turlag. I 1981 ble Turnerhyttens Venner opprettet, med medlemskap åpent for alle. September 1985 ble hytten offer for lynnedslag og brant til grunnen. Hytten ble gjenoppbygget av Bergens Turnforening, og arbeidet startet i 1987. I 1988 stod foreningen tredje hytte ferdig, og ble organisert som en stiftelse fra 1991. Venneforeningen ble nedlagt i 2002.